Kari da....

...  Drar du "strikken" for langt er det en stor risiko for at den glipper, slår tilbake og treffer deg selv fremfor de du "siktet" på i utgangspunktet.

Har du lest utkastet til de nye anbefalingene fra Helsedirektoratet? De er ganske så nær opptil Fedon`s anbefalinger. Det som i hovedsak har skilt Fedon`s anbefalinger fra Helsedirektoratet sine (foruten E% fordelingen) er poteten som han mener vi bør unngå. Dersom du leser de nye anbefalingene vil du se at poteten ikke lengre er en del av grønnsakskvoten, i tillegg til at de faktisk har redusert E% av karbohydrater i retning Fedon`s anbefaling.

Jeg tipper Fedon selv vil "gni seg litt i hendene" når den nyreviderte utgaven av "De norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet" fra Helsedirektoratet foreligger, men det er nå en gang slik at forskningen går sin gang, og i dette tilfellet ser det ut til at Fedon var litt forut for sin tid... Det er fortsatt noen ulikheter mellom hans anbefalte diett og helsedirektoratets, men de er forholdsvis små.

Når det gjelder Grete Roede konseptet, vil jeg si de står enda nærmere de norske anbefalingene både mht. kosthold, E% fordeling av energigivende næringsstoffer, øvrige næringsstoffer, mosjon/trening etc. etc. Om du gjør litt reseach rundt konseptet vil du se at Grete Roede faktisk er veldig opptatt av å følge de norske anbefalingene, og har et tett samarbeid med både helsedirektoretet og mattilsynet.

Vi, som ernæringsfysiologer, må selvsagt være kritiske til en del trend-dietter og det skal vi være, men vi må samtidig være forsiktig med å generalisere. Ikke minst bør vi gjøre GOD reseach FØR vi uttaler oss.

Men Kari.. du skal ha for at du fikk dette frem i lyset, som igjen har skapt debatt rundt en meget aktuell problemstilling, nemlig overvekt/usunn livsstil generelt, som igjen har bidratt til å belyse flere aspekter rundt dette temaet. En av de beste ringvirkningene ved denne debatten så langt er nok helsedirektør Bjørn-Inge Larsen`s forslag om å øke avgiftene på usunn mat og redusere avgiftene på sunn mat/nøkkelhullsmerket mat! :-)

Det kommer som oftest noe positivt ut av enhver handling.. til slutt! :-))

http://vgdebatt.vgb.no/2010/10/19/tjener-fett-pa-fedme/

Har du tenkt over...

... hvorfor vi har tykktarm? Og hvorfor den "huser" en bakterieflora?

Tykktarmen er et aktivt metabolsk organ som spiller en avgjørende rolle i nedbrytningen av komplekse karbohydrater. Denne funksjonen er livsviktig for planteetende dyr og har stor klinisk betydning for mennesker.

Tykktarmens bakterieflora er også av stor betydning for oss. Floraen påvirkes av hva vi spiser, og vi påvirkes av hva floraen spiser. En rekke lidelser/sykdommer kan tenkes å bero på forstyrrelser i tykktarmens metabolisme, og den symbiotiske næringsutvekslingen som foregår i tykktarmen MÅ pleies. Mye taler for at vi bør bli flinkere til å utnytte vårt fermenteringsorgan, slik planteetere gjør. Vi har nemlig tykktarm for at vi også skal kunne spise "gress"! ;-)

Så... hvordan har det seg at enkelte mennesker er overbevist om at vi ikke er konstruert for å spise karbohydrater? Jeg mener selvsagt de som har valgt å livnære seg på fettdietten, proteindietten eller ketosedietten (ketolysedietten som den også kalles). Deres hovedargument er ofte henvisning til steinalderfolket som bare spiste kjøtt...???

Punkt 1.: Steinalder perioden, slik vi kjenner den, varte i 6000 år (fra eldre steinalder som varte fra 10.000- 4.500 år f.kr. til yngre steinalder som varte fra 4.500-1.800 år f.kr.) Jeg vil tro at de som henviser til kjøttetende steinalderfolk har misforstått litt, og/eller ikke gjort god nok research i hvordan steinalderfolket faktisk levde mesteparten av perioden. Faktisk så antar man at steinalderperioden går så langt tilbake som 2,6 mill. år.

Punkt 2.: Steinalderfolket livnærte seg av mat de fant på bakken, i trærne, i fjæra osv., som røtter, frukt, urter, div. viltvoksende grønnsaker og sjø-grønt i tillegg til små skalldyr o.l. Mennesket hadde enda ikke oppdaget hvordan de kunne skape ild, hvordan å lage våpen m.m. Så hvordan skulle de da kunne klare å ta livet av et dyr? Dersom de, mot formodning klarte det, hvordan skulle de da kunne slakte det og ikke minst tilberede det uten ild? Det var først i overgangen av steinalderperioden til jernalderen de oppdaget ild og begynte å lage våpen.

Altså.. Steinalderfolket spiste karbohydrater!! Punktum! ;-)) Det er det jeg vil frem til! ;-) De var også utstyrt/skapt med tykktarm, akkurat som oss og de fleste andre plante-etende dyr. Vi er skapt med tykktarm for å kunne fordøye fiber/komplekse karbohydrater ved hjelp av våre små venner og livsledsagere, probiotika-bakteriene (tarmfloraen - mage/tarm bakteriene).

Og.. har dere tenkt på hva som vil skje med våre små, men vitkige livsledsagere dersom vi slutter å spise fiber/karbohydrater? Deres samfunn vil gå en sikker død i møte, og vi vil miste vår bakterieflora som er SÅ VIKTIG for vårt fermenteringsorgan, nemlig tykktarmen!! Deretter starter ringvirkningene....

Nei folkens.... ta til fornuft og la kroppen få de næringsstoffene den trenger! Sunne karbohydrater er IKKE farlig - tvert i mot! :-)) 

GOD helg! :-)



 

Visste du at....

Vår smakfulle men undervurderte brokkoli inneholder en antioksidant ved navn Sulforaphane som blokkerer de enzymene som forårsaker ødeleggelse/nedbrytning av leddene ved Artrose (slitasjegikt)?

Les forskningsresultatet her:
http://www.uea.ac.uk/mac/comm/media/press/2010/sept/homepagenews/broccoliarthritis  

Nå har vi altså enda en god grunn til å spise brokkoli, da denne antioksidanten ikke bare hemmer videreutvikling av en allerede fremtreden artrose, men virker også forebyggende og da mtp mennesker som trener mye eller utsetter kroppen for hard belastning ved tungt arbeid o.l. 

Så hva med en kjempegod, men veldig enkel brokkoliform i kveld? ;-)

Dette er en av mine egne fredags-favoritter som jeg gjerne vil dele med dere:

Ingredienser:
  
1 stor frisk brokkoli
5 dl lettmelk
5 egg
salt og pepper (1/2 ts. av hver - eller smak til)
Urter som timian, oregano og basilikum (bruk det du har - ca. 1/2-1 ts.)
1 pk. kokt skinke (evt. annet magert kjøtt)
Ost om ønskelig 

Fremgangsmåte:

Skjær stilken i biter og del brokkolien i små buketter. Kok dem ca. 5 minutter i lettsaltet vann.
Sil kokevannet godt av, og legg de i en smurt ildfast form (evt. bruk stekefolie om du vil unngå fett)
Visp sammen melk + egg, og tilsett litt salt, pepper og oregano. Hell blandingen over
brokkolien i formen. Kutt skinkeskivene i biter og legg dem utover på toppen. Strø litt raspet ost over om ønskelig.

Formen settes på midtrillen i ovnen og stekes på  225 ºC  i ca. 15 minutter.

Serveres med grove rundstykker :-)

Ha en KOS fredagskveld og helg!  

Ned i vekt FØR sommeren???

"Plutselig" er det sommer igjen, og mange har selvsagt tenkt på det helt siden i fjor.. at.. "Neste sommer vil jeg være slank/slankere!" ;o) Men vi har da god tid, det er da et helt år til neste sommer?

Vel... så skjer det samme som skjer hvert år i mai måned... Vi pakker frem sommertøyet, og wops! Av en eller annen grunn har de "krympet" i boden under vinterhalvåret! Eller....?? Nei..., de har nok ikke det ;o)

Deretter begynner vi, febrilsk og med høyt stressnivå, å lete etter gode tips for "superspeed-slanking".. Vi har jo kun 2-4 uker på oss før vi skal inn i bikinien og ut på stranden!! HJELP!! :o/

Jeg møter noen av disse hvert år og hver dag på denne tiden.. Noen prøver seg på en lavkarbo-diett, andre benytter fett-dietten, babymat-dietten, eple-dietten, div. milkshake-dietter osv. osv. Og det forundelige er at man hvert år prøver seg på den samme dietten som ikke virket i fjor, eller som virket der og da men førte til vektøkning så snart man var ferdig med kuren :o/

La oss være litt realistiske.. INGENTING kommer av seg selv! Det finnes INGEN lettvinte og lynraske løsninger! Og i enkelte tilfeller må man til med en livsstilendring.. "Rom ble ikke bygget på en dag" og det blir ikke vi mennesker heller ;o)

Men.. vektreduksjon ER faktisk så enkelt som å tilføre kroppen litt mindre energi/kcal enn hva den forbruker i løpet av et døgn :o) Når det er sagt er det også viktig å sørge for at man får i seg de viktige næringsstoffene i en slik vektreduksjonsfase. Og dersom man i tillegg øker den fysiske aktiviteten, vil man oppleve ytterligere vektreduksjon samt økt helsegevinst.

Man trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det faktisk er, og med SMÅ GREP over lengre tid vil man ikke bare gå ned i vekt, men samtidig unngå tap av viktige næringsstoffer, muskelmasse og ikke minst kunne beholde den vekten man ønsker og forbli der :o)

Noen tips:

• Bytt ut de fete matvarene med magrere alternativer - f.eks karbonadedeig (gjerne av kylling/kalkun) fremfor kjøttdeig, flytende margarin (planteoljer) fremfor hardt margarin (mettet animalsk fett), ekstra lett melk fremfor hel- og lettmelk, mager ost fremfor vellagret osv.
• Spis mye fiber - grovt brød/knekkebrød, fiberrik kornblanding/musli og mye grønnsaker (variert)
• Lær deg kostberegningsprogrammet Mat på Data som du finner på Matportalen.no (nedlastning er gratis) for lettere å kunne finne ut hvor mye kcal og næringsstoffer hvert måltid inneholder osv.
• Spis FØR du går i butikken for å handle mat ;o)
• Øk din fysiske aktivitet - ved å velge trappen fremfor heisen og rulletrappen, gå/sykle hele eller deler av veien til jobb/skole, gå en kveldstur på min. 30 minutter osv.

Man trenger altså ikke å gå for dyre og "vanskelige" dietter, eller trene ved dyre helsestudioer for å oppnå vektreduksjon og bedre helse :o))

Om dere likevel føler dette blir vanskelig, så ta kontakt med meg eller en annen ernæringsfysiolog der du bor og få hjelp til valg av sunnere og magrere matvarer/retter, bergning av energiforbruk m.m.

Det ER mulig å endre livsstil uten å måtte føle at man forsaker ALT av livets goder :o)) Og husk! det beste resultatet oppnår du ved en vekreduskjon på 1-3 kg pr.mnd. :o)

Blogg-kurs!

Jeg synes, som sikkert mange andre, at det er vanskelig å sette seg skikkelig inn i denne bloggingen da det meste av veiledningen fra Google er på engelsk...


Imidlertid fant jeg et meget bra GRATIS blogg-kurs på NORSK, som jeg vil dele med dere :o))


Kopier linken http://www.gratisbloggkurs.no til nettleseren, eller klikk deg inn direkte fra overskriften (markert i grønt over) :o))


Her er det mange GODE tips, som gjør det enkelt å blogge! :o) Lykke til! :o)

... 

Visste du at...

SOLEN er den aller beste kilden til vitamin D i sin naturlige form? :o))

Nå er våren i anmars og vi kan igjen begynne å fylle på med dette vitaminet som er så viktig for oss, men som vi ofte får for lite av i vinterhalvåret.

Vitamin D i sin naturlige form forekommer heller ikke i så mange matvarer bortsett fra i fet fisk. Tran, margarin, ekstra lett melk og enkelte andre matvarer er beriket med vitaminet, dvs. kjemisk fremstilt vitamin D som blir tilsatt matvaren. Slike matvarer og/eller vitamin D i form av kosttilskudd er spesielt gunstig (i vinterhalvåret) for kvinner fra 50 års alder mht. å forebygge og forhindre utvikling av osteoporose (benskjørhet).

Vitamin D er et fettløselig vitamin som lagres i lever, og bør derfor ikke tilføres i altfor store doser i form av kosttilskudd. Anbefalt dagsdose for voksne er 7 mikrogram, for barn og eldre 10 mikrogram.

Vitamin D er forløperen til et steroidhormon som har som oppgave å regulere mengden kalsium i blodet ved å sørge for riktig opptak fra tarmen og styre hvor mye kalsium som skilles ut i urinen. For å hindre avkalkning av skjelettet må kroppen tilføres nok kalsium og fosfat, og vitamin D er altså viktig for å øke opptaket av disse stoffene. I tillegg regulerer vitamin D-hormonet celledeling i en rekke vev, blant annet hud og immunsystem.

Heldigvis trenger vi bare litt sol for å få nok vitamin D, men et minimun bør være 10-20 min. bestråling på hender og ansikt uten solfaktor. Store soldoser derimot, slike som gjør oss solbrente, bryter faktisk ned D-vitaminet de små dosene har laget, før det er transportert fra huden til indre, vitale organer (lever og deretter nyrer), så derfor er det viktig å smøre huden med beskyttende solkrem dersom man ønsker å sole seg mer enn de 10-20 minuttene som skal til for å danne dagsdosen av vitamin D i huden.

Så nyyyyt og utnytt solen mens den er her de neste månedene mine venner! :o) Men husk.. ALT med måte.. inklusive solen ;o))

Anonym skrev...

Kjære Rita!

Hvordan er det med rødvin, er det ikke sånn at det er sunt?

Hilsen Bente og Toril ;)

11. mars 2010 10.32



Rita svarer:

Hei Bente og Toril :o)

Rødvin inneholder sterke antioksidanter, som i seg selv bidrar til et styrket immunforsvar. Det viser seg faktisk at chilensk vin har et høyere innhold av disse antioksidantene en annen vin :o) Dette kan skyldes flere faktorer som druesort og vekstklima.

Rødvin har derfor blitt fremstilt som "hjertegodt" fordi det øker mengden av det "sunne" kolesterolet HDL. Men samtidig øker alkoholen i rødvinen mengden av triglyserider i blodet, dette er fettstoffer som lett avleires i blodårene.

Men jeg kan trøste dere med at inntil ett glass rødvin om dagen for kvinner ikke øker sykdomsrisikoen :o) ... Men reduserer den heller ikke dessverre iflg nyere forskning ;o)

Det er mange delte meninger om vin, men igjen så mener jeg det er MENGDEN og IKKE selve vinen eller annet som er skadelig ;o)

Uansett.., det ER viktig å kunne tillate seg litt kos av og til :o) Det å nyte et glass smakfullt rødvin f.eks. i hyggelig selskap gir i hvertfall en mental helsegevinst om ikke fysisk :o))

Ha en flott dag! :o)

Et leserspørsmål:

Anonym skrev...

Hvorfor er det sunnere å spise mørk sjokolade enn lys sjokolade? Er det helt greit å spise kokesjokolade? Er takknemlig for svar!

Rita svarer...

Sjokoladen i seg selv er faktisk sunn, da denne er laget av kakaoplantens frø som inneholder sterke antioksidanter :o)

Det som gjør sjokoladen usunn er det usunne fettet.. En 40-grams lys sjokolade inneholder nemlig omtrent åtte gram med usunt, mettet fett! (og så har vi tilsatt sukker i tillegg selvsagt)

Jo mørkere og mer konsentrert sjokoladen er, jo mindre mettet fett er det i den :o)

Og JA, du kan trygt kose deg med litt kokesjokolade eller annen mørk sjokolade av og til :o))

Men husk: Det er ikke selve sjokoladen eller kakestykket m.m. som er skadelig.., det er MENGDEN! ;o)

Ta vare på huden i kulden...

Sheabutter


Skal du på en lengre skitur eller være ute i kulden over lengre tid, bør du smøre huden med fett og IKKE vannbaserte hudkremer!
Sheabutter er rent fett som beskytter mot uttørring, frostskader og sprukken hud. Og huden holder seg utrolig smidig og myk :o) 
Selv bruker jeg og anbefaler Yemam Sheabutter som inneholder et naturlig E-vitamin. Et økologisk Afrikansk produkt som kan brukes av alle, både barn, voksne og personer med hudallergier eller sensitiv hud :o) 
Selv er jeg veldig sensitiv for kremer, men denne tåler jeg :o) En super vinter-hudkrem!! Og kjempefin for små barn som er ute hver dag i lengre perioder :o)

Fåes kjøpt i helsekost eller på nett ;o)

PROBIOTIKA

Våre gode venner Acidophilus og Bifidus 

Hva er probiotika?

 

Probiotika er en spesiell type levende tarmbakterier, vanligvis melkesyrebakterier, som er en naturlig del av tarmene våre. Ved å tilføre ekstra av disse bakteriene via tilskudd eller mat som har disse tilsatt kan man styrke tarmens helse og immunforsvar. Mat som er tilsatt probiotika er såkalt functional foods.

Hvem trenger probiotika?

Tarmens bakterieflora er ømfintelig og kan forandre seg raskt for eksempel etter en antibiotikakur, etter omgangssyke, matforgiftning eller ved ”sydenmage” etter å ha vært utsatt for fremmede bakterier.

Det er også forskning som tyder på at stress, uregelmessige måltider og for lite fiber, fører til en dårligere tarmflora som igjen kan føre til diaré, forstoppelse, luftplager eller magesmerter. Det er studier som viser at barnehagebarn som tar probiotikatilskudd har mindre med mage-tarmproblemer.

Det kan tyde på at probiotika også kan virke forebyggende. Man trenger derfor ikke å ha noen symptomer for at man skal ha nytte av det. For noen med colon irritable og laktoseintoleranse kan også probiotika også ha en positiv effekt.

Hvilke matvarer inneholder probiotika?

I Norge er det fremdeles et begrenset utvalg av produkter med probiotika. Det er forskjellige stammer med bakterier som har litt forskjellig virkning på tarmen.

Det er forsket mest på den såkalte LGG® (Lactobacillus rhamnosus GG) bakterien som finnes i Biola melk og -yogurt. I Cultura finnes Lactobacillus acidophilus og Bifidobacterium lactis, mens i Actimel drikkeyogurt finnes den en stamme som heter Lactobacillus casei defensis og i Activia yoghurt; Bifidobacterium animalis DN-173 010.

Det viktigste når man skal velge å bruke probiotika, er at man tar litt hver dag. Både Actimel, Activia og noen av Biolaproduktene kommer i praktiske, små porsjonspakninger som er klare til bruk.

Dagens middag :o)

Rita`s selvkomponerte chiligryte - en sunn, mettende og smakfull rett

Dette trenger du:

5-600 g kvernet kjøtt eller karbonadedeig

2 dl black eye bønner (eller andre mellomstore/store bønner)

2 dl adzukibønner (evt. andre små bønner eller linser) 

2 mellomstore gule løk

1 rød- og 1 grønn paprika

1 liten boks maiskorn

1/2 pose champignon

1-2 røde chili

2 ts knust hvitløk

3 bokser knuste tomater eller tilsv. mengde hakkede ferske tomater

2 ss tomatpure (kan sløyfes)

Rosmarin (etter smak)

Timian (etter smak)

Salt og pepper (etter smak)

LITT sukker (etter smak/kan sløyfes)

Fremgangsmåte:

1. Bønner legges i vann kvelden før. Siles og skylles etter 8-9 timer, og kokes i nytt vann ca. 20 min. Siles og avkjøles. Oppbevares i en bolle med lokk.
2. Bruk en stor kjele, og ha i hakkede tomater/knuste tomater på boks sammen med tomatpure som en basis.
3. Kvernet kjøtt/karbonadedeig stekes sammen med kuttet champignon- og chili, og tilføres tomatsausen i kjelen.
4. Strimle parika og løk, og ha dette direkte i gryten.
5. Ha i hvitløk, rosmarin, timian, salt og pepper.
6. La gryteretten koke en halvtime for å få frem smaken fra rosmarin, timian, chili, paprika og løken. Smak på ny og tilfør (om nødvendig) ekstra krydder/salt og pepper. Smak til med LITT sukker om retten er for syrlig.
7. Ha tilslutt i maiskorn og bønner. La retten surre 10-15 min. under lokk.

Retten serveres med grove rundstykker.

 

Bon apetit! ;o)

Nytt år og nye muligheter ;o)

Nå er det lenge siden det ble skrevet noe her, men det vil bli hyppigere innlegg på sikt ;o)

De siste måneder har gått med til studier, så det er årsaken til at det har vært litt "kjedelig" her på Eden Lifestyle ;o)

Men.. skal man bli en dyktig Ernæringsfysiolog må man tilegne seg mest mulig kunnskap, så er det bare å bite tennene sammen og TRÅ TIL et år til!! ;o))


Jeg har under tiden fått erfare at enkelte synes det kan være vanskelig å vite hva som er mettet fett/transfett (det usunne fettet) og hva som er umettet/enumettet/flerumettet fett (det sunne)

Så derfor har jeg laget 2 enkle huskeregler til dere ;o)

• Mettet fett/usunt fett stivner og blir hardt i kjøleskapet - finnes i margarin, meierismør og animalsk fett

• Umettet fett/sunt fett holder seg mykt/flytende - finnes i flytende margarin, planteoljer og plantesmør
  

Ble det LITT enklere? :o))