Birgitta`s kaviarsill med dill

Sommeren er på hell men minnene fra årets fantastiske feriesesong tar vi med oss videre :-)

Som tidligere har jeg tilbrakt store deler av sommeren ved vårt herlige sommerparadis på Resø i den svenske skjærgården. Og som tidligere har jeg fått noen oppskrifter av mine svenske naboer, der jeg vil dele en av de med dere.

Sild brukes mye i Sverige, og da spesielt som sommermat. En typisk midtsommarafton-rett i følge min gode nabo Birgitta. Det tradisjonelle svenske midsommarmåltidet består av matjesild (fersk sild nedlagt med eddik og krydder), rømme og gressløk, nypoteter med dill samt jordbær til dessert. Tradisjonen med sild og poteter, som tidligere var enkel fattigmannskost, oppstod i byene på 1920-tallet. Mange drikker snaps till maten. 

Birgitta har gjort en liten vri på sin rett og oppskriften er følgende:

Sild fra 2 glass ilagd (kjøp ferdig eller lag selv)

1 tube lettkaviar

1 tube lettmajones

1 dl kraft fra sildeglasset

6 dl lett matfløte

1 bunt dill (klippes opp)

1/2 rød løk (strimler)

1/2 gul løk (strimler)

1/2 purreløk (i ringer)

Bland godt og la det trekke over natten. Serveres så med nypoteter og grovt knekkebrød :-)

Sild er en ypperlig kilde til vitaminene A, D og B12. Den er også rik på omega-3 fettsyrer. Så hvorfor ikke prøve denne retten nå på sensommeren?

Velbekomme :-)

Langfredagserter

Ertesuppe på langfredag er en gammel tradisjon her i Indre Østfold. Fleskeknoka som hadde ligget i saltlake helt siden jul ble tatt opp til påske, og ble skyllet godt før den skulle kokes. Ertene ble lagt i bløt dagen før, og på selve langfredag putret suppen i kjelen mens man leste en god bok eller lignende, fordi på langfredag skulle ingen gjøre noe som helst. Det skulle være stille den dagen. Derfor skulle maten være enkel.

Og tradisjon tro så serverer jeg denne deilige suppen både til familie og gjester hvert år på langfredag. Min oppskrift er en mager og sunnere variant, men vel så smakfull om jeg skal si det selv :-)

Med denne oppskriften vil jeg ønske alle mine lesere en STRÅLENDE påske! :-)

Langfredagserter

 

(4-6 porsjoner)

6 dl gule erter

1 svineknoke

2 gule løk

3-4 gulrøtter

1 sellerirot

2-2,5 l vann

2-3 ts timian 

Legg ertene i vann dagen før og la de ligge over natten. Er kjøttet veldig salt, bør det også legges i vann dagen før (evt. 2 dager før).
 

Kok knoken med fettranden til kjøttet er mørt, og fettranden slipper lett. Ta opp knoken og fjern alt fettet, skjær eller riv kjøttet i passe store biter og legg det til side. Kraften settes til avkjøling og deretter i kjøleskap en time eller to slik at fettet skiller seg fra kraften. På denne måten er det enkelt å fjerne fett-lokket som danner seg på toppen. 

Nå har du en mager kraft, og da er det klart for å lage suppen. Skyll ertene godt, ha de i kraften og la de koke en times tid. Deretter tilføres strimlet løk, gulrøtter og sellerirot i biter samt timian (enten fersk eller tørket) og la det koke ytterligere en halv time. Suppen skal være tykk! Til slutt tilføres kjøttet og varmes litt sammen med suppen.

Server med flatbrød.

Vel bekomme og GOD påske! :-)

Å leve med Artrose

Allerede som 14-15 åring opplevde jeg periodevis smerter i hofteleddene, og jeg husker min mor ville ha meg til utredning for dette da hun hadde mistanke om at det kunne være noe arvelig ettersom både hun selv og hennes mor hadde leddgikt (Artrose).

Ettersom det ikke er så vanlig at Artrose debuterer så tidlig, anså ikke legen det som nødvendig med ytterligere utredning (MR eller lignende) da han var overbevist om at det var voksesmerter og ingenting annet.

Med årene ble det værre og etterhvert kunne jeg også merke forandring i andre ledd som ankler og i nedre del av ryggen. Jeg forstod etterhvert at min mor antagelig hadde rett, men det ble aldri til at jeg prioriterte en skikkelig utredning, og tenkte heller på hvordan jeg kunne forsinke utviklingen og begrense smertene/venne meg til smertene. Til tider har jeg også benyttet meg av en dyktig kiropraktor, og følte det hjalp meg over de mest akutte fasene, og da spesielt ryggproblemene.

Jeg har alltid vært glad i å sykle, svømme og til tider løpe, og dette har nok bidratt mye mht å forsinke en progresjon som ellers (antagelig) ville vært raskere.

Nå har jeg rundet 52 år, og føler jeg har klart å holde sykdommen i sjakk så langt. Smertene har til tider alltid vært der, men bevegeligheten har vært tilfredsstillende så langt. Imidlertid pådro jeg meg en kneskade ved en sykkelulykke i fjor sommer, og dette medførte at Artrosen i kneleddet ble fremskyndet slik at jeg nå opplever begrenset bevegelighet for første gang.

Denne skaden førte til at jeg måtte ta en MR for å utelukke skade i menisken, og da fikk jeg også for første gang diagnosen på papiret. Ikke overraskende da jeg jo har visst dette i hele mitt voksne liv. Og med diagnosen i journalen åpnet det seg noen dører jeg ikke visste om...

Men først ble jeg oppfordret til å vurdere en kneprotese...
NEI tenkte jeg, IKKE enda! Jeg ba derfor om en henvisning til fysioterapi for å få en second opinion. Her fikk jeg for det første vite at alle med diagnosen Artrose har GRATIS fysioterapi og treningsmuligheter (noe jeg IKKE visste!), og i tillegg til dette fikk jeg vite at det finnes smertebehandlinger og behandlinger som bremser utviklingen av Artrosen. Fysioterapauten mente også at JA jeg må nok ha en protese etterhvert, men ikke på flere år enda. Puh!! For en lettelse!! Og så glad jeg er for at jeg ba om en henvisning videre :-) Jeg er nå godt i gang med behandling og føler meg faktisk litt mykere i kroppen i tillegg til at smertene har avtatt noe.

Da jeg selv er ernæringsfysiolog så vet jeg at mange (inkl. meg) opplever at kostholdet virker inn på dagsformen. Derfor er det viktig med riktig kosthold. Undersøkelser har vist at tilskudd av omega-3-fettsyrer kan redusere smerter. Selv føler jeg lindring av å bruke Selolje i stedet for Tran som tilskudd til kosten. Noen kan også reagere på enkelte matvarer. Kjente reaksjonsmatvarer for revmatikere er svinekjøtt, røkt kjøtt og fisk, tomater, rød paprika, jordbær, rødvin, appelsiner og sjokolade. Det kan derfor være viktig at man tester ut hva som er best for seg. Man kan finne frem til dette ved å utelukke mat man mistenker at forverrer plagene for å se om man da blir bedre. Ofte kan det være vanskelig å gjøre dette selv, og man bør da søke råd hos en ernæringsfysiolog.

Et annet produkt jeg tester ut for tiden er Glukosamin (sulfat og hydroklorid). Dette er et legemiddel i Norge som i mange andre europeiske land. Virkningsmekanismen er ikke helt avklart, men noen studier har vist effekt på smerte og funksjon ved kneartrose. Andre studier har ikke kunnet vise til det samme resultatet. Glukosamin har få bivirkninger, men skal ikke brukes ved skalldyrallergi. Selv har jeg som nevnt nylig startet med produktet, men vil skrive mer om produktet og effekten etter å ha brukt det en stund.

Artrose opptrer i mange ledd, men starter ofte i hofte og rygg. På sikt vil også andre ledd rammes. Men heldigvis finnes det grep vi kan gjøre for å bremse/redusere utviklingen av sykdommen :-)

Min oppfordring til alle dere som har smerter i ledd og/eller mistanke om at dere (eller deres barn) kan ha Artrose;
Kom dere til utredning! IKKE overse det og tro at det skal bli bedre slik som jeg har gjort! Sykdommen er ikke reversibel, men det finnes god hjelp å få. Av og til må vi innse at vi trenger kyndig hjelp og ikke alltid tro at vi kan fikse det meste selv ;-)

 

 LÆR deg å LEVE med din Artrose! :-)